Planinitiativ

Kommunen mottar et planinitiativ fra forslagsstiller. I den saken som nå foregår i Hattfjelldal, er det to forslagsstillere: Statkraft og Nordic Wind. Kommunen skal ta stilling til om planinitiativet tillates fremmet, eller om det skal avvises. Kommunen skal avholde et oppstartsmøte på bakgrunn av planinitiativet. Hvis planinitiativet avvises, stoppes saken.

Det er ikke lovpålagte krav til medvirkning på dette stadiet. Det er heller ikke klageadgang på kommunens beslutning om å godta et planinitiativ.

Varsel om planoppstart

Når planoppstart varsles, vil også forslag til planprogram sendes ut på høring. Det er normalt forslagsstiller som sender planprogrammet ut på høring, og som mottar innspill fra høringspartene, men i en samordnet prosess med Nve om konsesjonsbehandling kan forslag til planprogram sendes ut av Nve sammen med forslag til utredningsprogram for konsesjonssaken.

Det er et lovpålagt krav om medvirkning nå. Forslag til planprogram sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven om medvirkning legger føringer for hvordan den prosessen skal skje. I tillegg vil også enkelte bestemmelser i andre lovverk få betydning. 

Behandling av planprogram

Kommunestyret skal etter høring av forslag til planprogram ta det opp til behandling. Kommunen skal også gjøre en egen vurdering av innholdet i planprogrammet. Hvis kommunen vedtar planprogrammet, kan forslagsstillere begynne med å utarbeide en reguleringsplan og en konsekvensutredning for et vindkraftområde. Hvis kommunen avviser å vedta planprogrammet, stopper prosessen. 

Det er ikke klageadgang på vedtak om planprogram

Behandling av reguleringsplanforslag

Når forslagsstiller har laget et forslag til reguleringsplan, med konsekvensutredning, skal kommunen vurdere om forslaget skal sendes ut på høring. Kommunestyret kan da vedta å sende forslaget ut på høring og legge det ut til offentlig ettersyn, eller å avvise planforslaget. Hvis kommunen avviser planforslaget, stopper saken. 

Det er et lovpålagt krav til medvirkning hvis forslaget ikke avvises. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven om medvirkning legger føringer for hvordan den prosessen skal skje. I tillegg vil også enkelte bestemmelser i andre lovverk få betydning. 

Nå kan regionale og statlige myndigheter, berørte kommuner og Sametinget, fremme innsigelse til planforslaget. Kommer det en innsigelse, kan ikke planforslaget vedtas.

Det er ikke klageadgang på vedtak om å sende planforslag ut på høring.

Vedtak av reguleringsplan

Når planforslaget har vært ute på høring og offentlig ettersyn, skal kommunen vurdere om reguleringsplanen kan vedtas. Hvis kommunestyret vedtar planen, kan utbygging av vindkraft starte opp. Hvis kommunen avviser planforslaget, stopper saken. Det kan da ikke bygges ut vindkraft. 

Det er nå klageadgang på vedtaket. Klageadgangen begrenser seg til private personer og organisasjoner som ikke har hatt innsigelsesadgang. Merk at det nå også kan klages på slik ting som innholdet i planprogrammet, prosessen med medvirkning, med mer. Klageadgangen omfatter altså hele planprosessen. 

Eventuell klagebehandling

Etter forvaltningsloven skal «overinstansen» behandle en klage på et vedtak. Siden kommunestyret er vedtaksmyndighet for reguleringsplanen, og dermed «underinstansen», vil det være Statsforvalteren som behandler en klage på vedtak av reguleringsplan. Men kommunestyret skal først vurdere om deres vedtak skal oppheves eller endres. Hvis kommunestyret, på bakgrunn av en klage, omgjør vedtak av reguleringsplan for vindkraft i Hattfjelldal, stopper saken og vindkraft kan ikke bygges ut i de omsøkte områdene. 

Beslutning om å ikke vedta reguleringsplan kan ikke påklages. 

Om kommunens adgang til å endre områderegulering for vindkraftanlegg

Kommunen kan i utgangspunktet fritt ombestemme seg og vedta oppheving av reguleringsplan for eksempelvis vindkraft. Men hvis det er gitt konsesjon etter energiloven for utbygging av vindkraft, kan ikke kommunen gjøre vedtak om oppheving eller endring av plan før byggefristen i konsesjonen er utløpt. Kommunen kan altså ikke fritt ombestemme seg. Byggefristen er etter energiloven § 3-1b i utgangspunktet 5 år, men kan forlenges med inntil 2 år av gangen. Det vil altså gå minimum 5 år før kommunen kan ombestemme seg. 

Logo